Gangmark På Nett

Da er helgen over, endelig. De er snille å gir oss helgeperm. Så hyggelig tenker du sikkert nå, men nei, det er slettes ikke hyggelig. Vi må være inne til klokken 0100. Vi må gå i uniform. Det er ikke en gang lov til å tenke på å ta seg en øl. Og fritidstilbudene her i lille Bardu er ikke akkurat overveldende. Altså: Vi får perm fordi de liker å se oss lide. I helgen har vi altså stått opp sent, gitt skikkelig faen i å re senga, ikke ofret romvasken en tanke, spist frokost, sitti på rommet, trent, spist middag, sitti mer på rommet, spilt bowling og sittet mer på rommet å kjedet oss før leggetid (i Bardu har de fått det for seg at bowlingen stenger tidligere i helger enn på hverdager). Søndagen gjentok vi lørdagens hendelser til punkt og prikke.
Vi som ikke skal ta c-lappen skal lære litt om RAM i morgen (nei, det har ikke noe med data å gjøre Stian og Lars). Det står for Respekt, Ansvar, Mot. Som er forsvarets kjerneverdier. Tirsdag er det skyting med MP5en min som jeg er blitt så glad i. Dette blir en bra uke. Det er forresten ganske kjedelig til tider her oppe, så det er bare å sende en sms til meg når jeg kjeder meg. Og legge igjen en kommentar når du har lest ferdig dette. Det vil si………… Nå!

Dagens hendelse kan man se på to måter. Alternativ 1: Jeg har vasket hele rommet for ingen nytte. Alternativ 2: Jeg har vasket rommet og fått ett rent rom og gladere sinn i retur. Jeg velger alt. 1. Det er pokker meg ikke morgen inspeksjon i dag, ettersom capt’n er med de andre på teorieksamen for c-lappen. Så nå har jeg 30 minutter uten noen ting å gjøre. Hurra… Kjedelig

Forsvaret er noe for seg selv. De har regler for alt mulig, og finnes det ikke en regel på det enda vil det komme en føring på det i løpet av helgen. Uniformen for eksempel. Armene skal være brettet opp. Vi går rundt i en tynn bukse, en t-skjorte og en like tynn jakke (kalt M98 på militærsk). Det regner, det er kaldt og guffent her. Og jeg begynner nå å bli forkjøla. Alt bare pga. en teit uniforms regel. Lenge leve forsvaret…

This spicies is extremly dangerous. I’m just gonna pick him up by the tail here and put him over there.
Jada, du vet nok hvilken dust som kan ha sagt noe sånt. Vell, han kommer neppe til å si det igjen, han er nemlig dau. Ikke for å virke respektløs ovenfor de døde eller noe, men han hadde det i vente. Når du leker med livet på den måten som han gjorde er det klart at det en gang må gå galt. Steve Irwin hadde en kone og en liten datter. La oss håpe de nå tar til vettet.
Jeg venter nå bare på at spiderman skal dette ned mens han er halvveis opp en av verdens høyeste bygninger. Når det skjer, sms meg.

I dag, for første gang siden vi kom hit, fikk vi ominspeksjon. Det var befalselever (rekrutter/menige som har kommet inn på befalsskolen) som hadde inspeksjonen i dag tidlig. Vi visste allerede før de kom at vi ville stryke når ett kommende befal som prøver å imponere Capt’n. På ominspek var capt’n sur og vi bestemte oss for å gi han en grunn for å bli sur igjen.

Akkurat nå står jeg på hjelpeplassen der de nettopp har behandlet meg for brudd i begge armer. Ble hentet i en beltevogn (BV) ambulanse etter en bilulykke, så kjørte de meg til hjelpeplassen der jeg fikk veneflon (IV). Det gjør vondt. Men de er ganske flinke, så jeg overlever…

Denne uken har jeg igjen vært på markør-øvelse. Jeg har spilt en haug med skader, alt fra armbrudd, brannskader over hele magen og armene til enorme splinter i ryggen så jeg var lam…. Medicene som hjalp meg var kjempeflinke. Det er enormt mye de har lært siden de kom inn i Januar. Og når jeg frøs reelt pga. Nesten ingen klær, vått gress og nesten null grader så var de der med en gang og varmet meg…
Nå er forresten snøen kommet. Riktignok bare på fjellene foreløpig, men det er bikkjekaldt her nå, og vi må gå med armene brettet opp…

Menig Gangmark her. Rekrutten var ferdig i går, med en megafinale. Hele uken har det vært øvelse. Vi dro ut tidlig mandag med tung pakning, GRU og våpen. Det regnet selvfølgelig. Mandags kveld og natt var det fyringsvakt og vaktpost gjenom hele natten. Fikk omtrent 2.5 timers søvn før det var på’n igjen på tirsdag. Natt til onsdag var vi på gul beredskap, så halvparten av teltet måtte ligge klare i GRU, klær og sko. Etter min fyringsvakt var jeg på vei til bc (bæsj’n cary, vårt lille bærbare toalett.) rett før jeg skulle sette meg ned dukket det opp ett blus som lyste opp hele skogen. Jeg slang med ned på bakken for å unngå å bli sett av fi. Når lyset slukket løp jeg mot teltet. Igjen sendte de slemmingene som lusket rundt i skogen opp ett nytt blus. Jeg slang meg inn i teltet og hørte akkurat lagleder si alarm! Alarm! Så det var ut igjen og finne sin stilling. Sånn ble vi liggende i en times tid, og da hadde jeg time i vaktpost med en time fyringsvakt rett etter. Jeg fikk to timers søvn før vi ble vekket av lagleder. På onsdag startet vi opp med SIBO (strid i bebygget område). Jeg og resten av laget mitt stormet igjenn løypa i ren SWAT stil, mens vi klarerte ett og ett rom. I kjelleren var lyset gått og en cd spiller spilte ramstein for full guffe. Det smalt i granater og var fult kaos. Mens vi rykket fremover i den mørke gangen ble vi beslutt av fi og måtte svare ilden. To fi ble raskt utslettet. Når vi gikk forbi stereoen med ramstein skrudde vi den av, like etterpå var den på igjen. Igjen skrudde vi den av på vei tilbake fra en blindgate og nok en gang ble den skrudd på. Det var observatørene som skrudde den på igjen. Vi gikk videre i blinde og fant en hardt skadet vennlig soldat. Vi grep tak i han og slepte han langs gulvet mens vi lette etter en utgang, ettersom vi benyttet ett lite kjellervindu som inngangspunkt kunne vi ikke komme oss ut igjen der. Vi fant til slutt en dør, klarte så vidt å frakte han opp trappa før jeg løftet han opp i brannmansløft og bar han til sikker sone. To meter unna sonen måtte jeg sette han ned, det ble for tungt og jeg fikk ikke puste ettersom han lå og dekket filteret til vernemaska mi. (vi stormet huset med Stridsvest med alle lommer på, vernemaske/ gassmaske, hjelm og våpen.) vi fikk han inn i sikker sone, ga grunnleggende førstehjelp og var ferdig med løypa. Vi var raskest av de deltagene lagene og de som var klart best på lagarbeid som dommerne sa. Som belønning fikk vi en 1.5 liter Cola på deling. Brus hadde aldri smakt bedre til da.
Senere hadde vi capture the flag med rødplast (tidligere rødfis) og lasersystem så man hørte en stemme i hjelmen som sa når du var død og skadet. Det er det kuleste jeg har vært med på noen sinne. På kvelden startet berretløpet.men det orker jeg ikke å skrive om nå. Må sove litt. Ettersom vi gikk i 20 timer på løpet og hadde krevende poster underveis og ikke noe å spise. Snakkes!

Nå er stemningen en helt annen her. Alle er i godt humør, uniformen er tatt og den sivile livsstilen er inn. Vi er tatt inn på små hytter på Tromsø Camping med fire og fire på rommet. Hyttene er mindre enn rommene på kasserna og koster langt mer enn vi tjener om dagen. Men helt klart verdt det….

Etter å ha pusset utstyr og pakket sammen telt fikk vi beskjed om at vi skulle ut å krige mot de andre troppene. Det var løgn. Etter ti minutters gåing hadde vi teknisk hvil. Det var her sjanten så anledningen til å ønske oss velkommen til Berretløpet 2006.
Vi startet med en liten gåtur og endte ganske snart på første post, rappelering. Det var dritkult og akkurat som vi trodde, det var bare for å gi oss en bra start og en innbilling av dette er kult. Vi gikk videre i noen timer og kom til neste post som var quiz. For å komme videre måtte vi svare rett på ti spørsmål. Svarte vi feil på ett måtte vi ut å løpe. Det var satt opp fire kjegler oppover trekket i slalombakken. Dommeren avgjorde hvor mange vi måtte løpe opp. Det var et helvete. Jeg klarte to av spørsmålene og er rimelig fornøyd med det. Etter å omsider ha klart ti rette fikk vi gå videre. Vi var kommet til slutten av 1,5 mils løypa, vi hadde holdt på i fem timer og vi trodde alt var over. Det var nå det virkelig starta.