Gangmark På Nett

Her sitter jeg sambandsvakt på øvelse. Vi er nå inne i en eller annen time av øvelsen, nøyaktig hvilken driter jeg egentlig i. Vi er på øvelse etablering der vi lærer å sette opp og rive ned leiern vår i full fart. Jeg har nok kommet på det kuleste stedet av alle steder, hjelpeplassen. Selv om jeg nok var en smule negativ tidligere så tror jeg dette kan bli bra. Vi har lært å sy, vi har lært å sette thoraxdren, som er en slange man fører inn gjennom magen på noen for å unngå sammenklemte lunger, i grove trekk.
Selv om jeg er sjåfør får jeg bryne meg på pasienter, og det er dritkult.
Vi hadde case-trening i forrige uke. Da fikk vi inn blandt annet to 8 år gamle unger som var markører for oss, det var tøft. Det var ikke akkurat det vi hadde ventet på en militær hjelpeplass.
Jeg har bare 1 time og 15 minutter igjen av sambandsvakta før jeg har en times fyringsvakt. Så er det sove helt til 0730 i morgen. Jeg har helt klart fått en av de bedre vaktlistene. I tillegg er jeg jo vognfører. Da skal jeg ha 4 timers sammenhengende søvn. Det er ikke så ille på øvelser…

Nå har jeg flyttet meg noen meter og sitter nå fyringsvakt… Snart sovetid.
Kom forresten på at jeg bare har skrevet om berrettløpet del1. Kanskje del to kommer dersom det er interesse for det…. Kommer ann på etterspørselen. Blir sliten bare av å tenke på løpet.

Den siste halvannen timen har jeg og Svela sittet å sett på at romfergen Discovery har docket til den internasjonale romstasjonen. Det var noe av det mest kjedelige og interessante jeg har sett

Hele denne uka går med til monstring. Da går vi igjennom alt utstyret troppen har og sjekker at det ikke er ødelagt. Dette gjør alle de andre troppene også, og alt skal selvfølgelig pornolines på centimeteren. En enorm hall fyllt av lina utstyr. Det var et spesielt syn. Og i morgen skal vi ha periodisk på kjøretøya våre. Det tar tid.
Men litt må vi ofre for tre ukers juleperm.

Fredag var vi i kirken og ble velsignet. Vi var pyntet opp med den fineste arbeidsuniformen vi haddde, for permuniform, det har vi ikke. Senere på kvelden var det julemiddag og avslutning og eldstekontigenten. Det var utdelinger av årets soldat priser for de som nå er ferdig med førstegangstjenesten sin og nye korporaler ble utnevnt blandt yngstekontigent.

Når middag omsider var ferdig, etter ca tre timer, var det ut på “byen”. Ett av de tre utestedene har oppe stengte forrige helg for å ta juleferie, mens det andre stedet har 20 års aldersgrense, så der slipper ikke alle inn. Da er det bare ett sted igjen. Det var fullt. Det var enorm stemning i går. Noen feiret at de skulle dimme, andre feiret at de var blitt korporaler, mens resten drakk sorgene i senk over at de ikke ble korporaler. Det var en perfekt fredag for soldatene…

Da har jeg vært her i 4 måneder allerede….. og om to dager er det juleperm, i tre uker… da er vi nesten oppe i fem mnd. tenk…. snart ferdig, allerede….

I dag ble vi vekket med tidenes hyggeligste alarm. Befalet kom inn på rommet og snakket lavt med en beroligende stemme og sa at vi måtte stå opp. Så var det på med feltklær, stridsvest og snøkammo. Ut på patrulje med sanitetsutstyr. Selvfølgelig klarer befalet vårt å bli skutt. Ettersom jeg var medic i patruljen dro jeg frem førstehjelpsutstyret og startet behandlingen. Jeg måtte ta av meg hanskene og frøys nå inn-i-helvete. Det var sykt kaldt. Etter å ha plastra sammen skuddskaden var det på båra og begynne å bære. I starten klarte jeg ikke å bære noe. Jeg var svimmel, kvalm, kald og apatisk. Jeg la meg ned på veien på ryggen og så på himmelen. Selv om jeg visste at jeg frøys og at det var dumt å legge seg ned føltes det bare som det rette å gjøre…

Etter å ha drikket en del vann og gått litt og fått i meg varmen igjen var jeg tilbake i hundre. Vi bærte båra langt og lengre enn langt. Etter halvannen times gåing kom vi frem til extractionpoint. Der var det tent bål og vi fikk grille pølser og drikke brus. Det var jo tross alt “øvelse jul.” Det var sinnsykt godt med noe mat. siden vi ble vekt tidlig fikk vi ikke noe frokost, og mye fysisk aktivitet tidlig på morgenen uten frokost er ikke alltid like lett…

Men nå er det snart perm…. 1 dag igjen…

I dag var siste tjenestedag før jul. Det var en dag som kun har bestått av vasking. Hele rommet har blitt vasket. Hvis forsvaret tror at de lærer folk å vaske så tar de feil. Jeg kan nemlig garantere at jeg aldri, noensinne, ever, kommer til å vaske huset mitt på den måten. Alle vegger, hver bidige skrue. Absolutt alt i hele rommet har blitt vasket. Og etter ett par ominnspeksjoner så ble rommet til slutt godkjent og vi kunne begynne å rote igjen.

Senere på kvelden fikk vi overraskende besøk av julenissen. Riktignok var det bare en av soldatene som hadde kledd seg ut (du klarte ikke å lure oss), men alikevell var det utrolig kult og en god slutt på forsvarsåret 2006.

Min ønskeliste for denne julen.

1. Fred på jord
2. At ingen mennesker skal være fattige
3. Rettferdig for alle
4. At ingen behandles annerledes pga. kjønn, farge, tro eller legning.

Nei, bare kødder… Jeg ønsker meg Nintendo Wii til jul…

Dette er dagen med de siste forberedelser. De siste gavene pakkes inn. Maten gjøres klar. Treet skal pyntes. Flåklypa og Grevinnen og Hovmesteren er på TV. Lille julaften er kanskje en av de beste dagene i året. Julaften, 1. og 2. juledag er også gode kandidater. Også nyttårsaften da selvfølgelig.

Nidar har omsider forstått det. Julens sanne budskap. Dette er mer godteri etter min smak.

Jeg og Kristian gikk i dag vårt eget lille fakkeltog rundt Østensjøvannet. Ikke spør hvorfor.

Nå kan du registrere deg som bruker på GPN. Hvorfor? Fordi det er gøy. Og fordi det er enklere for meg å ha kontroll over hvem som er på siden. Ettersom siden nå er åpen for alle er det enkelte begrensninger på den. Så i starten er det et lite prøveprosjekt. For å registrere deg er det bare å trykke på linken på høyresiden og fylle inn navn og e-post, også er du registrert.

Tenk deg at du er på Ikea 4. juledag. Du har med deg noen varer du vil bytte inn og går derfor mot bytte-kassa. Du trykker på knappen og får en nummerlapp. Der står det 247, nå betjenes 224. Det er over en halvtimes ventetid. Da er eneste mulighet å snike.

Kristian klarer jo ikke å la vær. Vi går og setter oss på en benk der det er plass og begynner å snakke med damen som sitter der.

Kristian: Er det greit at vi setter oss her?

Dame: Ja, det er bare hyggelig det.

Hyggelig? Dumme, dumme dame. Hun har ingen anelse om hva hun har begitt seg ut på.

Når vi ser på lappen til damen ser vi at hun har 230-ett eller annet. Altså masse tid å spare.

Kristian: Kan vi gå som ett par?

Dame: Ehh, ja. Men jeg må få byttet inn mitt først.

Kristian: Jaja, selvfølgelig.

Så når det var damens tur ble Kristian med henne og hjalp til med å legge pakkene på disken til IKEA-damen som tydeligvis har fått mer enn nok av masete julefeite kunder som kommer å klager over at de har kjøpt feil varer. Selv om det var de i utgangspunktet som plukket ut varen, men IKEA burde jo ha forstått at kunden egentlig ikke ønsket den.

Når snike-damen vår er ferdig er det vår tur.

Kristian: Venter du ved bilen da?

Dame: Ja!

Så da var det gjort. På 15 minutter var vi ute igjen, og sparte oss i hvertfall en halvtime. Den halvtimen kommer godt med en senere gang, det er jeg sikker på.

Da starter jakten på Mr. X. Du kan lese mer om bakgrunnen for opplegget ved å velge linken Mr. X. på høyre side.

Tidligere poster fra Mr. X:
17. desember 2006. 11:05

Er du vognfører på BV206 ?

11. desember 2006. 15:48

Berrettløpet del 2!!! Venter i spenning…

Jeg har fortrengt alle negative minner fra førstegangstjenesten, er det derfor jeg sitter igjen uten minner? Spøk tilside, Marie; skal du også inn i saniteten?

X for ukjent

5. desember 2006. 20:44

Ja, la oss få høre om berrettløpet del 2. Slik at jeg og andre kan glede oss over å ikke være i kongens klær ;P. Men det kan jo ikke ha vært så ille LE ? Du er jo ikke helt ukjent med å teste dine egne grenser ?

Regner med at du ser frem til å se sola i juleferien ?

X for ukjent.

Det er ikke mye å jobbe ut i fra, men jeg kan anta at vedkommende har vært inne i forsvaret. Og det er en liten mulighet for at han kjenner Marie. Evt. så liker han bare å snakke med andre han ikke aner hvem er.

I natt ble Iraks eks-diktator, Saddam, hengt. Hans forbrytelser var nok mange, men det var drapet på 147 som gjorde at Irakisk domstol fant ut at han skulle drepes. For det er jo det de gjør, de dreper Saddam. De kan gjerne kalle det hva de ønsker, henrettelse, avlivning eller aktiv dødshjelp. Det skjuler ikke det faktum at det er et drap. Og hvem avgjør at de i retten skal kunne velge hvem som skal leve og dø? Nå skal jeg ikke si at Saddam burde fått leve, for hans forbrytelser mot det Irakiske folket var enorme. Men jeg vil heller ikke være den som sier at han skal dø.

Bare en liten tanke jeg hadde nå på morgenkvisten.