Gangmark På Nett

Da er 2006 over. Det var et år ganske likt alle andre. Verden har ikke blitt noe bedre, vi kriger og dreper som aldri før. Vi har mere meninger om alt, spesielt jeg, som gjerne har to meninger om alt. Men alt i alt har det hvert et godt år, for meg. Nå gleder jeg meg til å ta tak i det nye.

Et år jeg håper vil bringe mange nye erfaringer i forsvaret. Det kommer det garantert til å gjøre, etter som jeg er der sammen med noen av de fineste og beste soldatene i Norge.

Omsider blir jeg ferdig i forsvaret, da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for noe. Må vell prøve å skaffe meg en jobb ett sted, og lage litt mat. Og kanskje også komme meg vekk hjemmefra. Tror det er fler enn meg som hadde satt pris på det. Ikke minst Marius (og Nikita som allerede har tatt senga mi).

Jeg gleder meg også til å komme tilbake til speidingen til høsten, riktig nok fortsatt åtte måneder igjen, men jeg gleder meg fordet…

Men nå får jeg ta tak i det nye året, og gjøre alt jeg kan for at jeg og de rundt meg skal få et vidunderlig nytt år.

Dyrene har sine egne regler. De har instinkter de bare må følge. Som f.eks at en hund skal fange en fugl. Det kan enda katastrofalt.

Jeg var hos en jeg hjalp med å komme til legevakten i sommer ettersom han gjerne ville snakke med meg igjen. Jeg tok med meg Nikita hjem til han der vi hadde en hyggelig samtale og smakte på god mat. Etter hvert slapp han løs fuglene sine så de kunne strekke litt på vingene og hilse på Nikita. Jeg holdt henne fast hele tiden, for å unngå at hun skulle hogge etter de. Men dessverre klarte jeg ikke å holde henne igjen. Hun fikk tak i en av de hyggelige fuglene, bare for et lite sekund, men nok til å knekke nakken på den og ta livet av fuglen.

Selv om jeg skrek alt jeg kunne til Nikita og tok tak i henne alt jeg kunne var det for sent. Fuglen var allerede død. Alt jeg kunne gjøre var å kjefte på henne for det hun hadde gjort. Tror hun forstod hvor galt det var å. Kjeften hennnes var full av fjær, og fuglen lå på bakken å blødde. Den døde en rask død i minste fall. Men det gjør ikke saken noe bedre. Teite instinkter.

Etter masse slit og mange timer med prøving og feiling er omsider bildegalleriet oppe å går. Enda en god grunn til å registrere seg som bruker, ettersom enkelte bilder bare er tilgjenglig for registrerte brukere.

Etter nesten tre uker hjemme med familie og venner er permen nå ferdig. Tidlig mandag morgen drar jeg til Gardemoen for å flys tilbake til Bardu og Setermoen Leir. Gleder meg litt til å komme i gang igjen. Og det blir gøy å treffe mine medsoldater igjen…

Lørdag var jeg med mamma, kusinen min Martine og lillebror Marius på Lambertseter og drakk kaffe latte. Den skulle visst nok være veldig god der. Jeg lot meg ikke lure og tok heller en kopp kakao, skuffelsen med nokså stor da jeg fant ut at den ikke lignet kakaoen til Fogden i Bardu i det hele tatt. Dette var Rett-i-koppen og krem på Boks. Etter å ha sittet en stund på kaffe-baren gikk vi videre på shopping. Jeg og Marius klarte å krangle til oss Monopol Her og Nå utgaven som vi har spilt to ganger allerede…

I bilen trodde jeg at jeg skulle dø av latter. Marius skremte en gammel dame mens vi kjørte forbi. Det syntes ikke mamma var noe gøy, men hun har ikke sans for humor.

Posted in GPN | No Comments »