Gangmark På Nett

Jaja, en gang skal være den første for alt. Søndag kveld kræsjet jeg for første gang med bilen. Ikke store greiene, men alikevell ett kræsj. Det hørtes godt.

Jeg og Lars var på vei til kino da jeg skulle parkere bilen i et p-hus. For å spare plass er de så trange som mulig med flest mulig søyler plassert overalt. Jeg prøver ikke å si at det ikke er min feil, men trenger de å gjøre ting så jævlig trangt? Omtrent alle søylene dere inne hadde merker etter biler som har hatt samme opplevelse som meg. Det samme gjaldt taket. Plutselig finne de ut at taket skal være litt lavere, ikke overalt, bare en stor betongkloss midt på for å være sikker på at flest mulig biler slår i. Og rørene som hang langs taket var polstret på enkelte steder, for der ble det så lavt at folk stanger i dem.

Det kjipeste av alt var at jeg nå ble førstemann til å kræsje. Får håpe noen av de andre kræsjer litt mer alvorlig enn meg da. Ikke mye, men litt.

Dyrene har sine egne regler. De har instinkter de bare må følge. Som f.eks at en hund skal fange en fugl. Det kan enda katastrofalt.

Jeg var hos en jeg hjalp med å komme til legevakten i sommer ettersom han gjerne ville snakke med meg igjen. Jeg tok med meg Nikita hjem til han der vi hadde en hyggelig samtale og smakte på god mat. Etter hvert slapp han løs fuglene sine så de kunne strekke litt på vingene og hilse på Nikita. Jeg holdt henne fast hele tiden, for å unngå at hun skulle hogge etter de. Men dessverre klarte jeg ikke å holde henne igjen. Hun fikk tak i en av de hyggelige fuglene, bare for et lite sekund, men nok til å knekke nakken på den og ta livet av fuglen.

Selv om jeg skrek alt jeg kunne til Nikita og tok tak i henne alt jeg kunne var det for sent. Fuglen var allerede død. Alt jeg kunne gjøre var å kjefte på henne for det hun hadde gjort. Tror hun forstod hvor galt det var å. Kjeften hennnes var full av fjær, og fuglen lå på bakken å blødde. Den døde en rask død i minste fall. Men det gjør ikke saken noe bedre. Teite instinkter.

Da er 2006 over. Det var et år ganske likt alle andre. Verden har ikke blitt noe bedre, vi kriger og dreper som aldri før. Vi har mere meninger om alt, spesielt jeg, som gjerne har to meninger om alt. Men alt i alt har det hvert et godt år, for meg. Nå gleder jeg meg til å ta tak i det nye.

Et år jeg håper vil bringe mange nye erfaringer i forsvaret. Det kommer det garantert til å gjøre, etter som jeg er der sammen med noen av de fineste og beste soldatene i Norge.

Omsider blir jeg ferdig i forsvaret, da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for noe. Må vell prøve å skaffe meg en jobb ett sted, og lage litt mat. Og kanskje også komme meg vekk hjemmefra. Tror det er fler enn meg som hadde satt pris på det. Ikke minst Marius (og Nikita som allerede har tatt senga mi).

Jeg gleder meg også til å komme tilbake til speidingen til høsten, riktig nok fortsatt åtte måneder igjen, men jeg gleder meg fordet…

Men nå får jeg ta tak i det nye året, og gjøre alt jeg kan for at jeg og de rundt meg skal få et vidunderlig nytt år.

Tenk deg at du er på Ikea 4. juledag. Du har med deg noen varer du vil bytte inn og går derfor mot bytte-kassa. Du trykker på knappen og får en nummerlapp. Der står det 247, nå betjenes 224. Det er over en halvtimes ventetid. Da er eneste mulighet å snike.

Kristian klarer jo ikke å la vær. Vi går og setter oss på en benk der det er plass og begynner å snakke med damen som sitter der.

Kristian: Er det greit at vi setter oss her?

Dame: Ja, det er bare hyggelig det.

Hyggelig? Dumme, dumme dame. Hun har ingen anelse om hva hun har begitt seg ut på.

Når vi ser på lappen til damen ser vi at hun har 230-ett eller annet. Altså masse tid å spare.

Kristian: Kan vi gå som ett par?

Dame: Ehh, ja. Men jeg må få byttet inn mitt først.

Kristian: Jaja, selvfølgelig.

Så når det var damens tur ble Kristian med henne og hjalp til med å legge pakkene på disken til IKEA-damen som tydeligvis har fått mer enn nok av masete julefeite kunder som kommer å klager over at de har kjøpt feil varer. Selv om det var de i utgangspunktet som plukket ut varen, men IKEA burde jo ha forstått at kunden egentlig ikke ønsket den.

Når snike-damen vår er ferdig er det vår tur.

Kristian: Venter du ved bilen da?

Dame: Ja!

Så da var det gjort. På 15 minutter var vi ute igjen, og sparte oss i hvertfall en halvtime. Den halvtimen kommer godt med en senere gang, det er jeg sikker på.

I dag var jeg, Martin og Marie på Tusenfryd. Det var gøy. Den nye Speed Monster levde ikke helt opp til forventningene. Det gikk fort, det var gøy, så jeg skal abselutt ikke klage. Men jeg liker Thundercoaster bedre. Den varer litt lenger, så man rekker å føle at nå går det unna.

Tusenfryd hadde i helgen også et x-trem pass, som man fikk stempel på etter hver gang du kjørte enten Thundercoaster, Spaceshot, Roll-Over, Supersplash eller Speed Monster. Målet var å å få tre av hver, vi manglet noen få stempler når dagen var ferdig, men vi hadde fått vår del med moro. Dessuten prøvde mannen som styrte roll-over å drepe oss. Vi klarte på en eller annen måte å symbolisere at det var en kjedelig tur, så når vi kom igjen på den tredje gjorde han alt han kunne får å ta knekken på oss. Det klarte han nesten. Det gikk rundt.

Jaja, da er jeg uten førerkort da. Mistet det når jeg var i Skottland for noen uker siden. Jeg var hos politiet i dag og fikk midlertidlig kjøretilatelse. Og tror du ikke at når jeg kom ned til Risløkka trafikstasjon fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få nytt førerkort. I hvertfall ikke før om en måned. Så da får jeg heller kjøre rundt med midlertidlig kjøretillatelse fra politiet (som vi liker).

Da har jeg fagbrev som kokk. Vi var fem stykker som gikk opp i dag, og alle hadde feilet første gangen. Til lunsj skulle jeg lage en pastarett, jeg valgte da pastasalat. Til forrett skulle jeg lage blåskjellsuppe. Og til hovedrett lammekoteletter. Som tilbehør valgte jeg fløtegratinerte poteter, stekte grønnsaker og soppstuing. Alt måtte selvfølgelig lages fra bunn av.

…er nok noe jeg ikke kommer til å si de neste ni dagene. Nå er det nemlig av gårde til England. Ni dager med speiding. Dette blir konge

I dag har jeg klippet meg. Det var bare så vidt jeg rakk det. Jeg ringte til Nikita på Bryn klokken 1640 og bestilte time til 1700. Etter å ha parkert bilen på brynsenteret og gått inn fant jeg en frisør. Men det var ikke Nikita. Så jeg gikk tilbake til bilen, ringte 1881, for jeg hadde ikke nummeret til frisøren. De sa at Nikita lå i Østensjøveien 79. Er det på Brynsenteret, Spurte jeg. Nei, Svarte den kloke damen i andre enden av røret. Så jeg dro ut på leting etter Nikita. 1710 ringte Nikita Bryn meg og lurte på hvor jeg var. Jeg sa jeg var på vei, men at jeg ikke fant dem. Vi holder til på Brynsenteret sa da klippedama. Så jeg snudde bilen og kjørte full fart inn på senteret. Tror faktisk bilen letta fra bakken da jeg kjørte ned i garasjen. Så var det å sette seg i stolen og la dama gjøre jobben sin. jeg syns hun gjorde en god jobb.

Den er kanskje ikke så stor, men tro meg, den kan forsvare seg. Vi skulle inn i garasjen på speiderhuset i dag. Og siden den er skrudd igjen som ekstra sikkerhet pga. mange innbrudd i en periode rister døra litt når vi åpner den. Hva finner vi på innsiden? Joda, et vepsebol. Og hva gjør de jævla dyra når jeg prøver å drepe dem en etter en? Selvfølgelig angriper de meg, alle på en gang. Ikke en og en som de alltid gjør mot Bruce Lee og Chuck Norriss. Neida. Hele jævla bolet. Okei da, kanskje ikke alle.. Men det var i hvertfall en tre, fire stykker av dem. Men bare en av dem klarte å stikke meg. Men jeg drepte dem. Taperen. Og vi vant til slutt.

I dag ble jeg intervjuet av gaysir.no. Jeg og Geir har startet en temagruppe på nettsiden gaysir.no for speidere. Har fått en haug med positive tilbakemeldinger i dag. Det er litt gøy. Dessuten handler det jo om speiding, og speiding er alltid gøy.