Gangmark På Nett

Ave

Mandag var det dimmefest for oss som nå har brukt ett helt år i kongens klær. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så gøy… Det var en super kveld. Velferden grillet flintsteik og pølser, Espen Askeladd spilte live, underholdningen var super, befalet var i god-humør, alle soldatene var glade. Det var rett og slett genialt. Takk til alle som var der.

Kampen om felles ekteskapslov er nå i full gang. Bli med og si ja til like rettigheter for alle. Gå inn på sija.no og skriv under du å. Din stemme trengs!

 I dag er det bare lov for en mann og en kvinne å inngå giftemål. Homofile og lesbiske får ikke gifte seg. Hvorfor? Det er ingen ting som tilsier at ikke vi også skulle få lov til å ha den beste dagen i vårt liv. Ett bevis på kjærligheten. Bli med, Si JA! 

Jaja, det gikk ikke like bra i dag. Først ble vi slått av Arnfinn før Arild gruste meg i neste runde av Risk, da vi spilte Conquer The World. Risk suger.

Dagens teknologi. Det vil ingen ende ta. For alle de som syns det er plagsomt å stikke innom flere sider for å se hva som skjer (altså GPN), så sørger Facebook nå for å ta turen innom og sjekke for deg. Og skulle jeg ha giddi å skrive noe nytt så stjeler de like så godt inlegget mitt og legger det på profilen min på Facebook. Genialt, ikke sant? Og for de som ikke har facebook og heller ikke har noen planer om å få det kan du selvfølgelig lese nyhetene her først.

I tre dager har vi hatt skytebanetjeneste. Det har vært drit kult. Vi har tømt magasinene på minimal tid med maksimal presisjon, vi har skutt på bevegeligemål, vi har skiftet mellom primær og sekundær våpen, vi har skiftet målskiver med mer… Det har vært de beste dagene med skyting ever, selv med regnet.

I forrige uke var vi på tøff sanitetsøvelse. Disse proffe markørene fra Halden kom oppom en tur igjen og spilte skada, og de var ganske flinke til å spille, så det ble en realistisk øvelse. Jeg måtte til og med ut å bade i barduelva fordi det lå en pasient uti der. Det var kaldt og veldig forfriskende. To ganger hadde vi masseskade, den første var ett slit. Fire etasjer og 20 pasienter. Lite med lys og dårlig med tid. Jeg ble svett på steder jeg ikke visste det gikk ann å bli svett. Men det var bra da. Og vi har fått kjøre rundt i SISUene våre. De ble selvfølgelig sendt på verksted med en gang og jeg måtte gjøre tre vogner klare for øvelse pga de teite SISUene… Men igjen, en bra øvelse.

 Nå er vi tilbake i leir og har skytebanetjeneste hele uka. Før vi flytter til Skjold neste uke. Men det har jeg vell sagt hva jeg mener om, så sier ikke noe om det…

Det er tungt å være i forsvaret. Fra torsdag til Fredag var vi på øvelse i Tromsø. Vi kjørte ned med SIZUene våre og tok inn på befalsmessa på Olavsvern Marinebase. Alle fikk enerom, og hvert rom hadde selvfølgelig TV, bad med dusj, og alt annet man finner på et normalt hotel. På kvelden måtte vi skifte til sivilt og dro ned på Steakers i Tromsø sentrum, en restaurant som serverte oss indrefilet med alt av tilbehør man måtte ønske. Og maten var til og med god. Ølet måtte vi kjøpe selv da, men vi skal ikke klage over det. Livet er hardt.

Forsvaret har mange morsomme saker, og i dag har vi prøvd en del av dem. Vi har skutt med M72 Rakettkaster, vi har skutt med MG3, et svært og kraftig maskingevær som trenger to mann for å skyte med. Vi har kjørt rundt i SISU, men selvfølgelig funket de ikke som de skulle, så vi måtte snu og dra tilbake igjen. Men i morgen tidlig prøver vi igjen. Men nå rekker jeg ikke å skrive mer, for IB står å ser surt på meg og ber meg legge meg. Og da har jeg nesten ikke noe valg. Det er sikkert lang dag i morgen uansett, så kanskje ikke så dumt å legge seg tidlig heller. Riktignok ikke tøft, men heller ikke dumt.

Så skjedde det da. Vi kastet granater, og det var gøy. Riktignok ikke store greiene men tror nok at enkelte i troppen sørget for at vi kommer til å huske dette en stund fremover.

I morgen skal vi skyte med MG3 og rakkettkaster, blir sikkert også mega tøft. Før vi drar ut på en den aller første kjøreturen med sisuen vår… Og vi har begynt så smått å trene i laget vi skal ut med til Afghanistan. Et kjempelag.

ett-tusen, to-tusen, tre-tusen, fire-tusen. PANG!

Ufattelig morro. Og vi har ikke starte en gang. I morgen skal vi kaste granat på skytebanen. I dag bare øvde vi med blågranater. Glad vi prøvde det først, for det var skummelt. Men fy pokker som jeg gleder meg :D

Hmm, hva har skjedd siden sist? Tja, hva har ikke skjedd? Jeg skal til Afghanistan til sommeren, jeg har stått på PHTLS-kurset, har flydd på førsteklasse på forsvarets regning, vi har kveldstjeneste hver dag og helgetjenste i helgene (så klart).  Men det viktigste først.

Afghanistan

For to uker siden fikk jeg vite at jeg er en av de som skal være med til Afghanistan. I midten av juli drar vi nedover til Masar E Sharif i Nord-Afghanistan for tre måneder. Vi har blitt fordelt på lagene vi skal være i og har startet treningen for alvor. Hver kveld denne uken og neste uke er det kveldstjeneste. Vi har vært på skytebanen i dag. Det gikk ikke så alt for bra, men det kunne vært værre, som løytnanten vår sa.

14. mai flytter vi til Skjold. Den stygge lille leiern langt inne i gokk. Vi skal alltså vekk fra Setermoen, der vi har dusj, do, vaskemaskin, tørketrommel og TV på rommet. I stedet skal vi til en gammel, stygg, ekkel og stor kasserne. Vi blir en del av 2. bataljon, så da må vi også flytte dit Bn. 2 holder til. Det værste med å dra vekk herifra er å dra fra alle man har blitt kjent med her. De man har delt 5 kvadratmeter med det siste året.

Førsteklasse

Etter påskepermen måtte vi fly tilbake til Setermoen. Det var mange som skulle fly, så da hadde de leid inn ett mega fly. Som de første ombord fikk jeg og Svela velge plasser først,  det var selvfølgeli helt fremme i førsteklasse. Enorme seter. Rygglener som kan stilles inn i alle retninger; opp, ned, frem, tilbake, høyre, venstre, skrått, ut og inn. Det var den beste flyturen ever.

uff da… Så den filmen i natt… Mest sansynlig var jeg veldig trøtt, og lot meg derfor bli så rørt som jeg ble… Noe annet kan det umulig være… Det var i hvertfall en utrolig bra film.. Nesten så jeg begynte å grine. Nesten!

På et lite sted som setermoen, hva er vitsen med å ha voksne folk til å jobbe? Nemlig, det er ingen vits det. Heller ikke på pizzabaren. Det er siste dag før påske, og planen var å ta en pizza og noen øl. Etter å ha bestilt pizzaen og skulle bestille den første ølen fikk vi beskjed om at hun ikke kunne tappe. Hun var nemlig ikke over 18, og da altså ikke gammel nok. Fantes det noen andre der som var over 18 år? Nei ingen. Altså har de overlatt en hel pizzabar med kjøkken og alt i hendene på småunger. Ikke det at pizzaen ikke var god, men pokker heller. Inger skal ikke ha ansvaret for en pizzabar helt alene. og hvis de skal kan de søren meg tappe øl.

Joda. Det er ikke småtteri vi lærer i PHTLS. Med ord som hypoglykomi, metabolisme, acidose, hypoksi, rescucitering, thyreose, aspirasjon, hyperkalem, hypotensjon, apneose, bradykardi og thakyardi har vi nok av ord å sette oss inn i. Det vi lærte på nivå 3 (forsvarets sanitetskurs) er bare småtteri i forhold.

I dag har jeg sittet i fire timer og lest i den enorme boka. Vi har fire dager på oss på å lese en bok på 413 sider, og da skal vi også kunne innholdet. Så at jeg i det hele tatt har tid til å sitte her å skrive skjønner jeg ikke. Men jeg må jo få ha en pause i ny og ne.

På fredag er det hjem for påskeferie. Det er nok ingen tvil om hva mesteparten av den kommer til å gå med til. Men jeg skal ikke klage. PHTLS kurset er kjent verden over. Det koster masse penger, og de færreste ambulansearbeidere i Norge har det. De få som har skryter gjerne av det. Forhåpentligvis klarer jeg også å stå kurset når vi har eksamen etter påsken.

Enkelte sider på internett kan man bare ikke klare seg uten. Man har selvfølgelig Youtube, der man legger ut videoer av seg selv og andre og all mulig annen drit man finner. Selvfølgelig må man registrere seg for å få mest mulig ut av det. Når man har registrert seg kan man jo sende meldinger til hverandre der. Så jeg tror likesågodt jeg skal sende Svela en melding nå.

Man har jo Facebook. Nettstedet der man kan holde kontakt med venner, legge ut bilder, dagbøker, linker. Man kan ha grupper og snakke sammen med hverandre i dem. Facebook holder også en oversikt over hvem som gjør hva til en hver tid og gir deg hele tiden en oppdatering på hva dine venner har gjort av oppdateringer, så du ikke trenger å sjekke alt selv. Tror jammen jeg sender Svela en melding her å jeg.

Også har vi jo Gaysir da. Kanskje ikke så mange der, men helt klart en side man må være på. Hele tiden siste nytt fra den homofile fronten. selvfølgelig kan man også sende meldinger, legge ut filmer og bilder, dagbøker og all mulig annen drit. Får vell sende Svela en melding her å da.

Vi har jo også gMail. En helt vanlig mail leverandør. Her kan man jo sende mail til alle andre som har mail. Så får sende svela en mail da.

Vi kan jo ikke glemme MSN. Vi må jo ha en mulighet til å snakke sammen akkurat nå. Får sende han en melding der å da. Siden han ikke er på akkurat nå blir den liggende og vente til neste gang han logger på…
Og vi har mobilen. Da kan vi jo ringe, sende SMS eller MMS. Og jeg kan selvfølgelig også sende han en mail med mobilen. Eller gå inn på samtilge av sidene over med GPRS/WAP/3G tjenesten.

Så det er ingen grunn til at jeg og Svela ikke skal kunne snakke sammen i hvertfall…

Og til slutt har vi jo side man må følge med på. Gangmark! Men det vet du jo allerede. Ellers hadde du ikke lest dette. Du kan faktisk registrere deg her også, men ikke sende meldinger. Du kan ikke skrive om deg selv (ingen kan i så fall se det.) Du kan ikke legge ut bilder (jo, kanskje, men det er en anen sak). Du kan ikke lage en dagbok. Du kan ikke velge hva slags humør du er i. Derimot kan du få se bilder i galleriet som jeg har valgt å ikke vise til alle. Så kanskje det er en idé å registrere seg? Og når du har lest alt her kan du jo faktisk også ta en tur innom siden til Svela og kontakte han du også.

Jaja, jeg vet ikke helt hvilken nytte vi kan gjøre jeg. vi er 13 stykker som nå er i troppen som skal til utlandet. Det er krig, og vi 13 skal redde verden.

Nei, det er kanskje ikke helt sånn det skjer. Vi har tross alt seks-syv befal i tillegg til at vi har leger og sykepleiere som også skal ned. Og vi er bare der for å hjelpe en liten gruppe soldater. Om ikke lenge får vi også vite hvem som skal til Afghanistan og QRF-4. Kanskje jeg får bli med? kanskje ikke. Hva jeg skal etter sommeren avhenger ganske mye av det. Det enkleste for meg er selvfølgelig at jeg får bli med, for da vet jeg hva jeg skal. ellers må jeg sette tankene i spinn og finne på noe.

Det var ikke like spennende som filmen, men minst like morsomt. Jeg og Svela hadde voerspiel i en telefonkiosk (det er faktisk en av de her oppe). I to timer varmet vi opp i den lille kiosken. Vi hadde allerede fått ned en flaske med Baileys før vi dro opp til telefonkiosken og fortsatte på en flaske med Smirnoff Citrus. Klokken ble ikke mer enn 22:45 før jeg måtte gi meg og ta kvelden. Og i dag tidlig våknet jeg opp med blåveis på det høyre øyet. Bare fordi Svela er dårlig til å kaste snøball. Jeg dukket for ballen og slo heller hodet mitt alt jeg kunne i kanten på døra til telefonkiosken. Kanskje jeg skal saksøke Telenor for å ha sånne farlige kiosker stående rundt om kring.

Rett før og etter påsken skal jeg på PHTLS kurs. Det er et verdensomspennende kurs som da selvfølgelig går på engelsk og er et avansert førstehjelpskurs. Vi er fem soldater i hele bataljonen som får dette kurset samt en del befal, så kampen har vært stor. Jeg gleder meg sinnsykt til kurset og regner med at jeg kommer til å lære sykt mye.

 Grunnen til at vi får dette kurset er at svenskene i EUBG ønsket at saniteten bare skulle ha sykepleiere som medicer, og ikke vanlige soldater som meg. Men dersom noen av oss fikk PHTLS kurset roet de seg en del ned og sa seg fornøyd. Det gjør jeg også.

blah, blah, blah… Men det er faktisk sant. NATO vant øvelsen, men det skulle bare mangle ettersom vi var 5 ganger så mange som dem. Minst. Stort sett var det en drit kjedelig øvelse, men en kjelden gang i blandt kjedde det noe morsomt. Vi fikk blandt annet bli med ut i stormbåter (Zodiac / Gummibåt) og øve på å sette venekanyler i full fart på åpen sjø. Det var drit kult. Det andre store høydepunktet kom på slutten av øvelsen. Ettersom vi var med 2. bataljon hele øvelsen var vi omtrent i fronten på det siste slaget. Egen frontlinje var hundre meter unna oss, og det er ganske nærme med tanke på at vi kjører beltevogn med glassfiber karrosseri mens Bn.2 kjører stridsvogner som er pansra til tusen. Og mens de løp rundt i skogen og sloss for livet hadde vi snøbalkrig med hverandre.

 Alt i alt har det egentlig vært en grei øvelse. Har lært masse nytt om stridsteknikk og måten infanteriet jobber på. Glad jeg er i saniteten.

Til onsdag er det hjem igjen til Oslo. Jeg skal inn til en enkel operasjon hos Argus for å fikse synet. Det tar ikke lenger tid enn ti min. pr. øye, og etter operasjonen fungerer jeg som normalt igjen. Så er det tilbake til en kontroll dagen etter før jeg drar tilbake til nord og siste finpuss før NATO-øvelsen Cold Response 07. Kanskje jeg til og med kan se pasientene mine da….

Ikke alle kan ha englevakt. Vi ble kaldt ut på en kode 1, utrykning, i dag. En eldre dame hadde sluttet å puste. I full fart raste vi gjennom byen. Vi bante oss vei i trafikken, det måtte vi. Det er alt for mange uoppmerksomme bilister. Speilene er til for å brukes. Og hører du en sirene sving til høyre, godt til høyre. Ikke bar skift felt, ambulansen har stor fart og trenger å kutte svingene litt. Og hvis du ikke hører sirene er det kanskje på tide å skru ned musikken litt…

Fremme på sykehjemmet tar vi med oss båre, oksygen og defibrilatoren. Vi blir raskt tatt i mot av en hjelpepleier og vist til pasientens rom. Når vi kommer inn ligger den en 96 år gammel dame i senga med åpen munn. Vi tar en rask puls og sjekker pust; ingen ting. Det er ingen grunn til å starte gjennoppliving. Hun er 96 år og vil bruke lenger tid på å komme seg etter en gjennoppliving en hun har igjen å leve. Det er ikke stort vi kan gjøre mer. Vi tilkaller en lege for å ordne med en dødsattest, mens vi drar videre til neste oppdrag.

Det er bare å innse det. Jeg begynner å bli gammel. Jeg begynner allerede å merke tendensen til å like sangene fra mine yngre dager bedre enn dagens utvalg. Hvem kan vell glemme sanger som Macarena, Mambo No. 5,  Saturday Night, Tamagotchi eller Baywatch sangen?