Gangmark På Nett

Nå er pakkinga i gang. Mandag morgen drar vi til Skjold for å bo der i telt på hverdagene, mens vi i helgene drar tilbake hit til Setermoen og lever livet. Hvorfor telt? Joda, Skjold er ikke stor nok for oss alle, så da må vi nøye oss med feltsenger og telt. Håper bare for guds skyld at vi får dyne og pute.  Ellers lever vi værre på skjold enn vi kommer til å gjøre i Afghanistan (men det er kanskje en god trening).

Forresten må jeg jo bare nevne at jeg banka Lassa, Arild og Johannes i Risk i kveld da…

It will make your life complex.

I går (17. februar) var det 6 mnd siden jeg kom inn i forsvaret. I går var også dagen vi skulle ha betalt for tre nye mnd på tv-en vi har på rommet. Så nå må vi nok betale noe straffepenger. Men det er egentlig ikke så farlig. Selskapet som driver dette er en smule usæriøst. Vi er selv ansvarlig for å betale inn neste periode. De sender nemlig ikke ut giro eller påminnelse eller noen ting. Tror ikke måten de driver på er helt etter boka. Hvorfor skulle den være det? Det er jo bare soldater som ikke har noe annet valg en den ene butikken som har totalt monopol der oppe…

Hvem? Stian Seland så klart. Han som bruker så mye av sin fritid på å hjelpe meg med å få opp nettside etter nettside. Installere, avinstallere, installere, avinstallere. Gang på gang. Til slutt hadde jeg fått så mye hjelp at han er overflødig. Riktignok ikke helt, men det nærmer seg.

Jeg er ingen håndtverker. Derfor drar jeg til Maxbo for å kjøpe noen skrurer, de har jo så fine reklamer om hvordan de hjelper oss stakkarer som ikke kan en dau skjit. Når jeg kommer frem leter jeg frem og tilbake etter den type skrue jeg vil ha. Jeg ser nemlig etter en krok som går sidelengs, så jeg kan henge tingene mine langs veggen, på langs… Jeg finner noe som likner og spør betjeningen om de har noen som vender den andre veien.

-Nei! sier den sure stygge mannen i blå skjorte…

Elegant tripper jeg tilbake der jeg fant skruen og finner en annen løsning. Jeg tar med meg en skrue som er perfekt, og spør om de har en som har skrumønsteret hele veien, ikke bare to cm oppover. Det er tre folk der nå, alle i blå skjorter. Ingen av dem ser ut til å ville ha noe særlig med meg å gjøre. Til slutt får jeg et svar om at jeg trenger something something jeg ikke har peiling på hva er. Jeg ser spørrende på dem og tenker WTF?. De peker og kommer med flere merkelig fagutrykk jeg ikke aner hva betyr. Så sender de meg bort alene. Å følge meg noe sted er utelukket.

En ting i i hvertfall sikkert. Jeg kommer ikke tilbake til Maxbo Alna.

I taxien på vei hjem fra byen i dag kom jeg til å tenke på Skottland. Når vi satt i en taxi der var vi adskilt fra sjåføren med en diger glassplate. Hvis vi skulle si noe til han måtte vi trykke på en knapp så mikrofonen ble slått på. Når bilen var i bevegelse ble dørene automatisk låst. Overalt hvor man går er det advarsel skilt. “Warning. Pedestrians should cross the road with care!”

Derfor liker jeg lille Norge. Visste du at vi faktisk er det eneste landet i hele verden som har ubevæpnet politi?
Eller at vi kan sitte i forsetet sammen med taxi sjåføren og ha en hyggelig samtale? Jeg bare nevner det.

Start.no har en kul måte å sjekke om du er en bot på eller ikke. Du må nemlig skrive det første ordet i den norske nasjonalsangen. Jeg bare nevner det